kjaere dere:)
Sorry at jeg ikke har skrevet paa en god stund, men jeg har ikke hatt no saerlig tid paa nettet siste tiden. Til deres informasjon befinner jeg meg naa paa all inclusive hotel i El Salvador. Det er helt utrolig deilig, sola steiker med deilig svale vndpust. Komplekset her er digert, masse blokker , mange restauranter og masse forskjellige basseng. Vi har funnet vaar spot ved saltvannsbassenget ligger, hvor tidevannet skyller inn saltvann fra stillehavet, herlig<3
Ellers foler jeg at jeg har faatt sprengt litt av mine egne grenser. Vi har svomt inn i beksvarte grotter med stearinlys, hvor vi har hoppa fra en liten fjellvegg og ned i en pulk. Jeg har hoppa fra ei bru, de sa den var 9m, og det vil jeg absolutt si er noe aa skryte av siden jeg ikke har hoppa fra mer en 3metern for:)
Ellers har vi bodd i Bungalower, i hytter som stod paa paaler i vannet, shoppa litt i Antigua og virkelig lagt vaar elsk paa Las Palmasrestauranten og varme crep med nutella og sjokolade!:D
Vi skal nyte dagen og dagen i morgen for vi skal ha den siste dagen i Antigua.
For en tur, og: for en herlig gjeng!
Men jeg gleder meg veldig masse til aa se dere der hjemme!!
Og: Gratulerer saa masse med morsdagen, kjaere mamma!
Hei paa dere der hjemme!
Jeg er litt treig til aa skrive, men skriver hver gang jeg har tilgang til nettet;)
Siden sist har vi vaert paa vulkantur, paa Pacaya! Den var kjempebratt, hvertfall forste delen, vi steg vel ca 800hoydemeter paa 4km. Men det var verdt det, vi "surfa" paa lavagrus og fikk se rennende lava.
Dagen etter dro vi til Panatchell, som ligger ved elva Atitlan som er en lang innsjo/elv etter et digert krater, hvor vi la oss inn paa et herlig hotel med basseng hele formiddagen - digg!
I gaar var vi paa et prosjekt som vi stotter, i sone 1 (dvs, Guatemala City er delt inn i 14 soner, hvor 1 er "daarligst" og 14 er mest velstaaende.) Det er en skole hvor barn som er mishandlet, rusmisbrukere og har andre sosiale problemer faar skolegang. Vi ble fort enige om at 40.000 av pengene vi har samlet inn skulle gaa dit.
Siden var va paa Den Norske Ambassaden, hvor vi fikk vafler og et artig og innholdsrikt foredrag fra ambassadoren som ruker facinerende masse syltetoy paa vaffelen. (Ambassadoren er midlertidig opptatt, men dere kan sette dere aa vente saa lenge" (som viste seg aa vaere paa et kjopebutikkmote, heller enn et viktig verdenssporsmaalsote)
I dag var vi i to slumprosjekter hvor resten av bidragene vaare gaar til. Begge bygget opp etter jordskjelvet i 1976, ved hjelp av Kirkens Nodhjelp og Petter og Gunn Skauen. Et herlig mote med livssglade mennesker med enormt mye kjaerlighet og takknemlighet for det bidraget vi overrakk. Takk til dere som har bidratt der hjemme!!!
Mamma og pappa, kos dere videre hjemme, gleder meg til aa se dere om ikke saa lenge!
Bernt: vi skal prove aa faa sendt no bilder, men glemmer alltid kabel og kamera naar vi sitter paa nettcafe. Tusen takk for hilsen, det er hyggelig aa hore at dere folger med og at dere koser dere der hjemme!
Stinemor: saa sot du er, tusen takk for ord som varmer meg inn i hjerterota!
Dagi: hallapaarei, digg aa hore fra deg! vi koser oss masse ja, og det haaper jeg du og dere gjor der hjemme ogsaa! I kiveld skal vi mest sannsynlig paa konsert, der skulle du nok vaert!
I gaar tok vi turen til Nasjonal Parken. Vi kunne velge mellom canopy, tur i skogen med masse hengebroer og hesteridning. Etter mye om og men havna jeg livredd opp paa hesteryggen. Jeg ba om at de skulle leie hesten min, men det endte med at de bare daska den paa rumpa og bortover gikk det. Bakerst var Axel, og jeg foran. Mitt stabbeist av en hest nekta aa la Axel sin komme forbi, selvom jeg er sikker paa at det var en hundreaargammel hest. Naar nervene begynte aa roe seg og jeg endelig turte aa slippe anspenningen i skuldrene, begynte det aa ta av forrerst, hesten til Ingunn begynte aa steile, og hesten til Ingrid rygga inn i Solveig sin. Kristin hjalp noen av oss ned, jeg var saa skjelven. Hesteeierne bare lo og vi satte oss opp i salen igjen etter det hadde roet seg.
Pulsen gikk omsider ned fra 200 til 120 og vi tusla bortover humpende i salen. Saa begynte det aa bli urolig igjen, og Anne Margrethe, Camilla og jeg hoppa av. Det var da det skjedde: Ingrid sin hest ble fullstendig gal og satte i en lynfart innover skogen. Jeg kommer aldri til aa glemme uttrykket i Ingrids ansikt, naa har jeg et bilde paa panikk. Hu hoppa av i fart og et kvarter senere saa vi hesten igjen, fortsatt galloperende helt alene. Det var grusomt. Men likevel ble det salige lattersalver.
Etter en tur med smaafly til Guatemala City tok vi bussen vaar til Antigua hvor vi skal ha en slags base og spiste nydelig mat paa kvelden.
I dag var en fantastisk dag. Vi stod opp tidlig, tok en deilig bagel paa Bagel Baren rett ved og satte oss i bussen. Turen gikk til St.Martin, Enkelandsbyen. Vi ble varmt mottatt og samlet oss i sdamlingshuset deres. Dette er en landsby hvor en samling enker fra hele landet er samlet etter borgerkrigen, for aa etablere seg. Her bor de med barn, barnebarn, oldebarn og enkelte har funnet seg nye ektemenn. Dette er et samarbeid med Fundated, en hjelpeorganisasjon som har utspring i Kirkens Nodhjelp. Felipa, en enke, fortalte oss historien sin. Hun ble enke som 25aaring, hun hadde vaert gift i 5 aar og hadde 4 barn. Historien var brutal og hjerteskjaerende (beklager bruk av klisjeer, men det er det eneste som funker). De sang, danset og fytte rakkern for noen nydelig barn! Vi spilte fotball med dem, hadde de paa fanget, lekte med dem og vi har tatt hundrevis av bilder! Vi gikk rundt om i landsbyen og fikk se hvor pengene fra tidligere aars prosjekter har gaatt til, kaffeplanter, kyllinger og vann.
Det var flere historier aa hore, alle like brutale. Ei dame hadde en krangel med familien sin om et jordstykke, 3 ble drept og hun selv fikk oppleve at faren tok en mansjete og hogget henne i nakken, hun har konstante hodesmerter,er lam og sitter i rullestol naa, 33aar gammel. Paa veien hjem var det helt stille i bussen, vi fikk mye aa tenke paa, og jeg vil paastaa at perspektivet mitt paa enkelte ting er forandret og jeg kjenner et engasjement i kroppen som maa faa utlop, jeg kjenner et onske om aa faa jobbe med mennesker som kan trenge min hjelp.
Og, jeg er nodt til aa laere spansk. Trangen til aa forstaa er skikkelig stor, jeg vil saa gjerne forstaa.
Store klemmer til dere der hjemme, tenker mye paa dere!
Naa er vi i GUATEMALA!!
Vi stod opp grytidlig ( noe som vi senere har erfart at ikke var saa tidlig i forhold til i dag) og tok bussen til Gardermoen, flyet gikk til New York kl.11.05. Vi landa i New York 8 timer senere. Saa var det en Frappe paa Starbucks for et nytt fly tok oss videre til Houston, 3 timer fylt av suoduko for min del, vanskelig aa sove paa fly...
Fremme i Huoston dro vi til Comfort Suits hvor resepsjonisten var ei skikkelig kjerring og paastod at vi ikke hadde noen reservasjon. Til slutt var det ordna og vi hoppa tidslig til sengs etter skeptisk dusj. Avtalen var at vi skulle opp til frokost kl 6 og reise kvart paa sju. Klokka kvart over fem stod Totten aa dundra paa dora. Fint med riktig stilling av klokka.
Fly til Guatemala City! Ogsaa var det en litt tvilsom biltur til hotellet vaart, kjempekoselig vertskap og for noen dels (Camilla et moi) herlige senger, mens Tone og Ammy kanskje ikke var like fornoyde ( 4cm skumgummi) Etter noen forsok for aa faa seg en dusj, en liten blaas paa taket og lit jabbing paa rommet sovna vi og vekkerklokka ringte kvart paa 4. Opp aa hopp! Frokost med frukt og brownie, et par timer paa den nasjonale flyplassen, flytur i et tvilsomt fly til Flores, satte vi oss i bussen med guiden vaar for dagen. Kjempeflink fyr med enormt kunnsap om arkitektur, dyreliv og historie. Vi dro til Tikal - noe av det best bevarte fra Mayaindianernes tid. Vi saa aper, fugler, tyggegummitre og breathless ruiner. Var oppe i flere av dem, og vi fikk kjort oss lit paa aa toye vaare grenser i hoydeskrekk!
Naa sitter vi paa en internetcafe i Flores. Om et par timer spiser vi middag. Dette er en nydelig tilvaerelse!
Kjare mamma: ingen fare, trygge omgivelser, vi tar ingen sjanser, haha! Haaper det er bra hjemme!
kjare marthe: gleder meg til aa se deg igjen!!
kjaere Ane: flinke sostra mi! La meg vite hvordan det gikk med jobben? Mye oving paa floyta? Flink du!
kjaere grete: takk for melding, hyggelig aa lese at der folger med,. trofast familie!!
Kjaere hege: horte det er dodt paa skolen i kveld! Ha en herlig kveld ute i kveld! ikke spar paa krutte og fortell meg alt!
Jeg skriver igjen, hyggelig at dere folger med! Kunne onske jeg kunne dee disse opplevelsene med dere!
Nå har jeg laga blogg (!). Hensikten er å gi dere oppdateringer, dele litt opplevelser og gjøre opplevelsene i Guatemala lettere å skille fra hverandre og huske og selvfølgelig å ha muligheten til å kommunisere med dere der hjemme. Jeg skal også prøve å få lagt til noe bilder underveis, får se an Internett Caféene.
Vi reiser torsdag 22.januar. Flyet går fra Garrmoen 11.05 og ca ti timer senere lander vi i New YOrk. Deretter et par timer i fly før Huston, Texas. Der har vi en overnatting og tar morgnen etter flyet til Guatemala City!!
Dagene framover består nesten i konstante besøk til apotek og div. andre butikker, det er alltid noe som glemmes!
Før vi reiser arrangerer vi i elevrådet Nyttårsball, og det er masse forberedelser til det, men det forstyrrer likevel ikke den gryende reisefeberen. (ÆÆ, nå reiser vi om bare ÉN UKE!!)
Jeg skriver igjen snart, når det nærmer seg! Ha det godt så lenge!